Xalapa, Veracruz - 03/11 2010
Leguanens natur og samspill er virkelig fascinerende, skulle du til å starte et innlegg med kvelden før gårsdagen, men du ble avbrutt av Abril, som banket på døra og lurte på om du ville bli med ut og spise en slags maisstuing. enda en meksikansk spesialitet av gatekjøkken-variant.
Du lukket maskina og ble med ut mens kameraten din dusjet. Det var godt, sterkt.
Abril er hun dere leier av, en alenemor på 20-noe, med en datter på 1, en Paris Hilton-rotte og en dødelig syk mor. Et stort, stort hus, hvor, for et lite tilskudd i leia, Abril lager mat til dere tre ganger daglig. Utsøkt meksikansk mat. Hun er kombinert kokk, sykepleier for mamma og mamma for Viviana.
På fredag hadde dere innflytningsfest, en liten intim samling med Geli, tidligere vertinne, Abril, nåværende vertinne, et par kortstokker og en uuttømmelig kilde øl. Skulle man mot formodning gå tom for øl eller annet i dette landet og man er for lat til å ordne opp selv er det bare å ringe drosjesentralen, så sender de en mann som kjøper og henter Indio eller hva enn det måtte være.
Dagen igår var Dia de Muertos, de dødes dag. Etter å ha våknet for fjerde gang lente du deg over mot terrariet for å gratulere de grønne vennene dine med dagen.
Blikket ditt møtte to stk stivlemmede, grå iguaner. Odin, avslappet, med armene ned langs siden og Travis, på vei til et eller annet, hadde omkommet i løpet av morgenen.
Pepe lå og pustet under sistnevnte.
Dere løftet de varsomt ut og vasket buret.
Det var en alvorlig, ung mann som bega seg i retning WalMart for å kjøpe genmanipulert frukt til den overlevende.
Etter å ha sørget for at Pepe hadde det så bra som overhodet mulig holdt dere en seremoniell begravelse i hagen for de omkomne. Dødsårsaken er fortsatt fullstendig, uutholdelig ukjent.
Etter å ha rista av seg det kjipe var tiden inne for meksikansk teater, las luchas, et teater hvor publikum i aller høyeste grad medvirker til opplevelsen av stykket og hvor stykket bygger på en hollywoodmodell mer forutsigbar enn samtlige filmer av og med Steven Seagal.
Likevel spiller vi med. Noen virker til og med genuint oppglødde når det ytes urett på scenen.
De må da kunne forstå at det ikke er ekte og at det kommer til å ende i publikums favør til sist?
Her hadde jaggu Erling likt seg, tenker du, men Erling befinner seg i Syria og leter etter Tarek i Dødehavet.
Første akt var to tynne jenter mot to lubne jenter. Kameraten din påpekte at han hadde sett mer intense jenteslagsmål på Sandbekken ungdomsskole. Det var patetisk, det var jo det.
I 2. akt var det dags for de såkalte miniene. Idet Du Hast brøler ut i hallen løper de inn, 2 små menn og 2 andre små menn.
Gymnastene, som de viste seg å være, kunne ikke unnvære å faktisk imponere deg med akrobatikken. Her hadde de også innført en partisk, slesk dommer for å intensifisere kampen.
Publikum egges, du storkoser deg.
I 4. akt var det tid for buret. Geli gledet seg, hun hadde aldri overvært en burkamp før.
Her var konseptet å ikke bli værende i buret til sist.
Lagene var denne gangen på 6 mann, hvorav det ene, publikums åpenbare favoritt, bestod av en gjeng transvestitter. De vant, selvfølgelig.
Den sist gjenværende måtte skamfere hårpryden midt i ringen.
Du fikk innprentet en god del u-ord, de fleste fra tolvåringen foran deg.
I den siste kampen hentet de inn de virkelig store, tøffe gutta, hvorav en nettopp hadde kommet tilbake fra en utestenging på 10 år etter å ha myrdet en mann i ringen.
Denne kampen var kjedelig, etterpå dro dere hjem og akkurat nu føler du for å få i deg litt mat.
Leguanens natur er virkelig fascinerende.
